Jeg liker nyttårsforsett. Jeg liker nyttårsforsett av den enkle grunn at jeg tror vi kan bli bedre utgaver av oss selv, alle som en. Den bedre utgaven av oss selv, begynner med et lite steg. Et ønske om å bli bedre. Da gjerne et nyttårsforsett.
Høye krav til oss selv og andre, er vi vel alle kjent med. Nyttårsforsett er enten eller. Enten så ler vi av det allerede før vi lover oss selv å slutte eller begynne med noe. Eller kravet vi stiller oss selv er så høyt at vi på dag fire ikke klarer å forholde oss til det lenger. Ingen er tjent med noen av delene.
I en verden som så alt for ofte er absolutt, er det lov å klappe seg selv på skuldra hvis en gradvis vokser og endrer seg. Har du i seks år drukket fire kopper kaffe daglig, gir du kroppen sjokk om du stopper alt fra en dag til en annen. Det samme gjelder ønsket om færre kilo, flere treningsøkter eller andre ambisjoner vi ønsker mer eller mindre av i livet vårt. Klapp deg selv på skuldra om du i løpet av januar har drukket en kopp kaffe mindre om dagen, spiser grønnsaker har en ekstra middag, kjenner makspulsen slå litt oftere enn tidligere eller på annet vis gjennomførte en liten forandring til det beste for deg selv. Alle reiser starter med et første steg.
Et frø trenger gode forhold før det er sterkt nok til å bære frukter: god jord, nok vann, beskyttelse mot vind og vær. Det samme gjelder oss når vi ønsker å forandre oss eller lære noe nytt. Når vi først velger å så et frø, er vi tjent med å legge forholdene til rette slik at det faktisk kan vokse, gro og bære frukt.
***
Jeg for min del, lovte meg å være tro mot meg selv…
Fin tekst, Vivian! Og et fint nyttårsforsett.
SvarSlett