Ombygging

Meg: Hanuman, hvorfor bygger du om her hver dag?
Hanuman: Fordi sinnet mitt forandrer seg hver dag.

Uten sikkerhetsnett

Ansiktet til selgeren da jeg sa jeg ikke trengte forsikring på min nyinnkjøpte PC var rødt. Ingen av hans godt innøvde salgsargumenter overbeviste meg om å kjøpe forsikring til min nye PC. Argumentene hans spilte på frykt og engstelse; med ett var jeg usikker på om jeg visste mitt eget beste.

 
Livet er. Livet skjer. Livet kommer med gode og dårlige dager, akkurat som et ekteskap. Du kan planlegge livet i detalj. Du kan sikre deg i bauger og kanter, med alle former for forsikringer eller sikkerhetsnett. En dag skjer det likevel noe som endrer livet ditt. Kanskje til det bedre og kanskje til det verre. Vi kan ikke sikre oss mot livet, selv om vi forsøker. Livet handler om å ta ting som kommer - for hva det er - og gjøre det beste ut av det.


Gjennom meditasjon trenes evnen til å ta ting slik de er. Naturloven sier at ingenting varer evig. Kun én ting er sikker for oss alle, at vi en dag skal dø. Ingen av oss slipper unna døden, likevel sørger vi over å bli gammel, er redd for å dø og sørger over å miste noen vi er glad i.



Ønsket på trygghet sitter i ryggraden min; fast jobb, pensjonspoeng, et godt sikkerhetsnett dersom jeg blir syk. Min kulturelle bagasje er trygghet. Når jeg nå står utenfor Norges velferdsordninger, god pensjon og andre goder, trigges uro i meg. Ironien er at uroen ble tydelig i øyeblikkets meditasjon. Her og nå. Hvor er her og nå i engstelsen for sikkerheten ved pensjonsutbetaling om 30 år? Jeg kan ikke annet enn å undre meg om vi er på vei til å forsikre oss i hjel? Tør vi leve? Tør vi følge drømmene våre? 



Selv om jeg ikke kan spå framtiden, tillater jeg meg å kjenne på uro for morgendagen. Uroen forteller meg noe om meg selv. Det er hva jeg gjør med uroen som betyr noe. Jeg tror på å møte angsten, la den vise meg hvorfor jeg er redd og stå i den til den ikke lenger dominerer meg. For som regel stoler jeg på at jeg klarer meg uansett og jeg stoler på art min indre stemme guider meg på rett vei, med eller uten forsikring på PC-en.

Et ord

Et ord som blir sagt i alvor, i skjemt

kan brenne seg fast og aldri bli glemt

 

Et ord kan gi glede, håp og tro.

Et ord kan gi sår som aldri vil gro.

 

Så velg dine ord med forstand og takt,

for husk at et ord har makt.

 

Kilde: ukjent

Fra 6. klasseminneboken, mattelærer Gerd

Stille vann

Ti dager i stillhet var min julegave til meg selv. Når jeg ikke feiret jula med de som er mitt hjerte nærmest, var stillheten et bevisst valg. Ti dager med meditasjon, ti timer om dagen, er tortur for de fleste. For meg var vipassana den største pakken under juletreet.


Tidsklemma er mer enn et moteord i Norge. Jakten på et aktivt liv er dagens Norge. Fem minutter alenetid fylles med tekstmeldinger, siste oppdatering på jobbmailen eller en rask telefonsamtale. Rundt meg er folk syke av jaget og hverdagsstresset. Og vi har flest hverdager. Antall venner på facebook eller antall invitasjoner til julebord, er en absurd målestokk på egen popularitet. Selv når vi slapper av stimulerer vi nervesystemet med filmer, bøker eller prat.


Over tid er jeg etablert i meditasjonsteknikken vipassana. En meditasjonsteknikk som hjelper meg å se realiteten slik den er, uten filer eller automatiske tankemønster. Meditasjonen gir rom for å lytte til mitt indre og mitt hjerte. En naken sannhet åpner øynene mine for min verden, min indre stemme. Den indre stemmen vet hva som er viktig for en. Den indre stemmen kommuniserer med oss hele tiden, men fordi vi er aktive hører vi den ikke. Vi er alltid «der ute», i den eksterne verden sammen alle de andre. Vi vet hva «alle de andre mener og ønsker», men mange av oss vet ikke hva selv ønsker. Dermed lever vi ikke vårt liv tro til oss selv og våre ønsker.

Ti dager i stillhet gir deg tid til å høre din egen stemme. Alle verdens bølger og stormer, dvs. tankene våre, roes ned. Veien dit er ikke enkel. Hjernen ønsker ikke stillhet og kampen mot stillheten overvinnes av et sterkt sinn. Teknikken gir rom for kampen og meditasjonslæreren fører en gjennom bølgene. Når bølgene stilles, ser vi endelig bunnen. Tjernets dybde kommer fram. Det samme skjer med vår indre stemme og vår indre verden, når vi roer ned tankestrømmen og de eksterne inntrykkene. Du får tid til deg selv. Opplevelsen er unik og individuell for hver og en av oss, fordi vi alle er her med vår egen historie, drømmer og tanker.

 
Vipassana stammer fra Buddha og tar ti dager å lære. Reisen er tøff og slitsom, fordi vi ikke er vant med stillhet. Hjernen ønsker ikke stillhet. Tidsklemma viser hvordan vi unngår alenetid og stillhet. De som tar reisen, har svarene når de kommer til endeholdeplassen. Verden er litt annerledes og en undrer seg over hvorfor en ikke tenkte «slik» før. Hvorfor en gjorde verden så komplisert for en selv.


Vipassana er en reise jeg unner alle.

Så et frø

India tiltrekker seg nok en større grad av søkende og spirituelle mennesker enn resten av verden. Mine venner består av mennesker som for mange år siden tok et aktivt valg på hvordan liv de vil ha og de holder seg tro til valget sitt. Mine venner består også av mennesker som nettopp har tatt sine første steg på en ukjent vei, de kom til India for noe og er overrasket over forandringen de gjennomgår. Midt i dette står jeg, rørt over å få være del av deres reise.

 

Jeg liker nyttårsforsett. Jeg liker nyttårsforsett av den enkle grunn at jeg tror vi kan bli bedre utgaver av oss selv, alle som en. Den bedre utgaven av oss selv, begynner med et lite steg. Et ønske om å bli bedre. Da gjerne et nyttårsforsett.



Høye krav til oss selv og andre, er vi vel alle kjent med. Nyttårsforsett er enten eller. Enten så ler vi av det allerede før vi lover oss selv å slutte eller begynne med noe. Eller kravet vi stiller oss selv er så høyt at vi på dag fire ikke klarer å forholde oss til det lenger. Ingen er tjent med noen av delene.



I en verden som så alt for ofte er absolutt, er det lov å klappe seg selv på skuldra hvis en gradvis vokser og endrer seg. Har du i seks år drukket fire kopper kaffe daglig, gir du kroppen sjokk om du stopper alt fra en dag til en annen. Det samme gjelder ønsket om færre kilo, flere treningsøkter eller andre ambisjoner vi ønsker mer eller mindre av i livet vårt. Klapp deg selv på skuldra om du i løpet av januar har drukket en kopp kaffe mindre om dagen, spiser grønnsaker har en ekstra middag, kjenner makspulsen slå litt oftere enn tidligere eller på annet vis gjennomførte en liten forandring til det beste for deg selv. Alle reiser starter med et første steg.

Et frø trenger gode forhold før det er sterkt nok til å bære frukter: god jord, nok vann, beskyttelse mot vind og vær. Det samme gjelder oss når vi ønsker å forandre oss eller lære noe nytt. Når vi først velger å så et frø, er vi tjent med å legge forholdene til rette slik at det faktisk kan vokse, gro og bære frukt. 

 

***

Jeg for min del, lovte meg å være tro mot meg selv…

 

Godt nytt år!