fredag 11. januar 2013

Stille vann

Ti dager i stillhet var min julegave til meg selv. Når jeg ikke feiret jula med de som er mitt hjerte nærmest, var stillheten et bevisst valg. Ti dager med meditasjon, ti timer om dagen, er tortur for de fleste. For meg var vipassana den største pakken under juletreet.


Tidsklemma er mer enn et moteord i Norge. Jakten på et aktivt liv er dagens Norge. Fem minutter alenetid fylles med tekstmeldinger, siste oppdatering på jobbmailen eller en rask telefonsamtale. Rundt meg er folk syke av jaget og hverdagsstresset. Og vi har flest hverdager. Antall venner på facebook eller antall invitasjoner til julebord, er en absurd målestokk på egen popularitet. Selv når vi slapper av stimulerer vi nervesystemet med filmer, bøker eller prat.


Over tid er jeg etablert i meditasjonsteknikken vipassana. En meditasjonsteknikk som hjelper meg å se realiteten slik den er, uten filer eller automatiske tankemønster. Meditasjonen gir rom for å lytte til mitt indre og mitt hjerte. En naken sannhet åpner øynene mine for min verden, min indre stemme. Den indre stemmen vet hva som er viktig for en. Den indre stemmen kommuniserer med oss hele tiden, men fordi vi er aktive hører vi den ikke. Vi er alltid «der ute», i den eksterne verden sammen alle de andre. Vi vet hva «alle de andre mener og ønsker», men mange av oss vet ikke hva selv ønsker. Dermed lever vi ikke vårt liv tro til oss selv og våre ønsker.


Ti dager i stillhet gir deg tid til å høre din egen stemme. Alle verdens bølger og stormer, dvs. tankene våre, roes ned. Veien dit er ikke enkel. Hjernen ønsker ikke stillhet og kampen mot stillheten overvinnes av et sterkt sinn. Teknikken gir rom for kampen og meditasjonslæreren fører en gjennom bølgene. Når bølgene stilles, ser vi endelig bunnen. Tjernets dybde kommer fram. Det samme skjer med vår indre stemme og vår indre verden, når vi roer ned tankestrømmen og de eksterne inntrykkene. Du får tid til deg selv. Opplevelsen er unik og individuell for hver og en av oss, fordi vi alle er her med vår egen historie, drømmer og tanker.

 
Vipassana stammer fra Buddha og tar ti dager å lære. Reisen er tøff og slitsom, fordi vi ikke er vant med stillhet. Hjernen ønsker ikke stillhet. Tidsklemma viser hvordan vi unngår alenetid og stillhet. De som tar reisen, har svarene når de kommer til endeholdeplassen. Verden er litt annerledes og en undrer seg over hvorfor en ikke tenkte «slik» før. Hvorfor en gjorde verden så komplisert for en selv.


Vipassana er en reise jeg unner alle.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar