The most important trip
you will ever take in life
is meeting others half way
Meningen med livet er ikke å komme fram til endestasjonen, men å glede seg over reisen!
tirsdag 16. april 2013
onsdag 10. april 2013
Se meg der jeg er
Jeg var blant de siste av mine venninner til å forelske meg. Den ene venninna etter den andre «forsvant» inn i en boble jeg ikke kunne relatere til. En boble der venner ble glemt og livet besto av en enste person - han. Om livet ikke besto av han, besto det av hans venner, hans musikk og hans interesser… Jeg hadde ingen empati eller forståelse for disse venninners oppførsel, synes kun det var ekstremt dårlig stil å forsvinne på den måte. Det var vel og merke til det smalt for meg selv og jeg møtte forelskelsen.
Min australske venninne inspirer meg med sitt bloginnlegg om hvor tøft og nødvendig de siste månedenes følelseskarusell har vært, og hvordan hun nå kommer styrket ut. Fordi hun tillot seg å kjenne på smerten ved sorg. Fordi hun tillot seg å være et helt menneske fult av følelser, også de negative, som vi så sjelden snakker om.
Mennesker med empati klarer seg bedre både i arbeidslivet og på privaten, enn de med en mindre grad av empati. Empati handler om evnen til å identifisere seg med andres følelser. Empati er å forstå den andre der den er og evne å leve seg inni den andre personens situasjon eller følelsesliv.
Jeg har ei kjær venninne som samme hvor urimelig, glad eller dum jeg er, anerkjenner mine følelser først. Om jeg er opprørt, anerkjenner hun det. Når jeg er hoppende glad for et eller annet, hopper hun med meg. Hun viser meg at hun forstår meg og ser meg der jeg er. Det betyr ikke at hun ikke setter grenser for meg eller hjelper meg å se ting annerledes. Hun gjør det også, men hun gjør det etter at hun har tatt følelsene mine på alvor. Ved hennes anerkjennelse og forståelse, aksepterer jeg meg selv, også mine mørke sider.
Vi mennesker er forskjellige. Noen kan vaskes på 90 grader og kommer ut like hele, mens noen av oss må vaskes på ullvask og kommer fortsatt ut med et lite hull på armen. Empati handler først og fremst om å forstå følelser; egne og andres. Dersom du aldri har følt deg sårbar, er det vanskelig å forstå at noen ikke tåler mer enn å bli vasket på 30 grader. Hvordan kan vi identifisere oss med andres følelser som vi aldri tør føle selv? Hvordan kan vi identifisere oss med andres følelser som vi ikke tillater oss å kjenne på alle følelsene vi har inni oss?
Husk dette neste gang du kjenner en blåmandag. Husk dette neste gang du føler du ikke strekker til. At følelsen du der og da kjenner på, samme hvor vond, dum eller urimelig den føles, senere kan være det som gjør en forskjell for en av dem du er glad i.
Min australske venninne inspirer meg med sitt bloginnlegg om hvor tøft og nødvendig de siste månedenes følelseskarusell har vært, og hvordan hun nå kommer styrket ut. Fordi hun tillot seg å kjenne på smerten ved sorg. Fordi hun tillot seg å være et helt menneske fult av følelser, også de negative, som vi så sjelden snakker om.
Mennesker med empati klarer seg bedre både i arbeidslivet og på privaten, enn de med en mindre grad av empati. Empati handler om evnen til å identifisere seg med andres følelser. Empati er å forstå den andre der den er og evne å leve seg inni den andre personens situasjon eller følelsesliv.
Jeg har ei kjær venninne som samme hvor urimelig, glad eller dum jeg er, anerkjenner mine følelser først. Om jeg er opprørt, anerkjenner hun det. Når jeg er hoppende glad for et eller annet, hopper hun med meg. Hun viser meg at hun forstår meg og ser meg der jeg er. Det betyr ikke at hun ikke setter grenser for meg eller hjelper meg å se ting annerledes. Hun gjør det også, men hun gjør det etter at hun har tatt følelsene mine på alvor. Ved hennes anerkjennelse og forståelse, aksepterer jeg meg selv, også mine mørke sider.
Vi mennesker er forskjellige. Noen kan vaskes på 90 grader og kommer ut like hele, mens noen av oss må vaskes på ullvask og kommer fortsatt ut med et lite hull på armen. Empati handler først og fremst om å forstå følelser; egne og andres. Dersom du aldri har følt deg sårbar, er det vanskelig å forstå at noen ikke tåler mer enn å bli vasket på 30 grader. Hvordan kan vi identifisere oss med andres følelser som vi aldri tør føle selv? Hvordan kan vi identifisere oss med andres følelser som vi ikke tillater oss å kjenne på alle følelsene vi har inni oss?
Husk dette neste gang du kjenner en blåmandag. Husk dette neste gang du føler du ikke strekker til. At følelsen du der og da kjenner på, samme hvor vond, dum eller urimelig den føles, senere kan være det som gjør en forskjell for en av dem du er glad i.
Abonner på:
Innlegg (Atom)