torsdag 22. november 2012
søndag 18. november 2012
This is just a test
Kneet mitt har slått seg vrangt. Det begynte med en feiljustering fra assistentlæreren før jeg dro fra Norge. Kneet mitt har vært svakt lenge, men jeg har levd fint med det. Den siste uka, har ting gått fra litt vondt til ille. Kneet er hovnet opp, jeg klarer ikke bøye det og vi snakker smerter. Siden jeg er i India for å leve min drøm og trene med de beste ashtangayogalærerne, passer kne-tull meg veldig dårlig.
Hensikten med yoga er å utvikle sinnet over kroppen. I min verden har kroppen vært i førersetet mer enn sinnet den siste tida. Vipassana – meditasjonsteknikken jeg bruker – trener en opp i mental styrke. Mental styrke er fellesnevneren mellom yoga og meditasjon for meg. Hodet bestemmer, ikke signalene fra kroppen. Meditasjon har lært meg å skille mellom fysisk og mental smerte. Selv om kroppen opplever smerte eller nytelse, blir tilstanden sterkere om den også blir mental. Alt i livet er i stadig endring og derfor bør vi unngå å definere ting som godt eller dårlig. Ingenting varer evig; hverken smerte eller nytelse. I det en slipper mental smerte, minsker den fysiske smerten også.
Mens jeg forsøker å balansere sinnet, dvs ikke la knesmerten bli mental, ønsker jeg likevel ta kroppens signaler på alvor. Smerten er reell, noe er galt med kneet og min jobb er å finne en måte og leve med denne nye situasjonen på. Mentalt har jeg krisemaksimert og sett for meg kneoperasjon, avbrutt Indiaopphold og ingen yoga i lang tid framover. Jeg har også snakket fornuftig til meg selv, lagt isposer på hevelsen og observert hvordan usikkerheten kjører karusell med hodet mitt.
Hensikten med yoga er å utvikle sinnet over kroppen. I min verden har kroppen vært i førersetet mer enn sinnet den siste tida. Vipassana – meditasjonsteknikken jeg bruker – trener en opp i mental styrke. Mental styrke er fellesnevneren mellom yoga og meditasjon for meg. Hodet bestemmer, ikke signalene fra kroppen. Meditasjon har lært meg å skille mellom fysisk og mental smerte. Selv om kroppen opplever smerte eller nytelse, blir tilstanden sterkere om den også blir mental. Alt i livet er i stadig endring og derfor bør vi unngå å definere ting som godt eller dårlig. Ingenting varer evig; hverken smerte eller nytelse. I det en slipper mental smerte, minsker den fysiske smerten også.
Mens jeg forsøker å balansere sinnet, dvs ikke la knesmerten bli mental, ønsker jeg likevel ta kroppens signaler på alvor. Smerten er reell, noe er galt med kneet og min jobb er å finne en måte og leve med denne nye situasjonen på. Mentalt har jeg krisemaksimert og sett for meg kneoperasjon, avbrutt Indiaopphold og ingen yoga i lang tid framover. Jeg har også snakket fornuftig til meg selv, lagt isposer på hevelsen og observert hvordan usikkerheten kjører karusell med hodet mitt.
Under den kalde krigen, gikk amerikanske TV-stasjoner i svart når de øvde på en potensiell krig. For ikke å skremme folk unødvendig ble det informert om at den svarte skjermen var en test. «This is just a test» ble en velkjent setning blant amerikanske TV-tittere. For meg er yoga livet mitt. Jeg nyter møtet med yogamatta hver morgen. Nå er det midlertidig stopp. Dette er en test. Ting er ikke som jeg forventet, men det betyr ikke at ting ikke er bra. I mens gleder jeg meg over oppmuntringen fra servitøren på min lokale kaffebar.
mandag 12. november 2012
fredag 9. november 2012
Meditation is not a matter of trying to achieve ecstasy, spiritual bliss, or tranquility, nor is it attempting to be a better person. It is simply the creation of a space in which we are able to expose and undo our neurotic games, our self-deceptions, our hidden fears and hopes.
Chogyam Trungpa Rinpoche
mandag 5. november 2012
På tur med morsomme meg
Frihetsgudinnen i meg jublet på den første scooter-turen i
India. Vi dro på tur, kruste rundt, uavhengig og
selvstendig. Borte fra hverdagsrutinen blomstrer hun og hun stortrives med
ryggsekken og minst mulig eiendeler. Frihetsgudinnen
min.
Jeg tror på utenlandsturer og miljøskifte. Mennesker trigger ulike sider av meg og får fram ulike trekk ved min person. Derfor tror jeg alle er tjent med å skifte miljø inni mellom. For å oppleve seg selv i en annen rolle enn den vekjente. Brudd med hverdagsrollen gir rom for vekst og utvikling. Verste scenario er den stakkars personen som tidlig i livet blir satt i en uheldig rolle og senere ikke slipper fra den fordi menneskene rundt ser personen med de samme, snevre øynene som den selv begynner å se seg.
For hvem vil begrenses? Vi har vel alle i større eller
mindre grad behov for å definere menneskene rundt oss, sette dem i en boks for
å forstå dem bedre, men hvem liker å høre «du er jo sånn»? Enda verre er det når «du er sånn» ikke er en
side du liker eller kjenner igjen hos deg selv.
Hvor mye mer spennende er det ikke når vi tillater oss selv og andre å
være vårt fulle potensial? Tørre å gå utenfor våre egne grenser? Tørre å nå den
drømmen vi har inni oss? For vi har muligheten til å nå drømmen, ingen andre
vil gjøre det for oss. Om det betyr at vi må se oss selv med nye øyne, utvikle
nye trekk ved oss selv, er det en god ide å gjøre det. Fasettene, de ulike
trekkene våre, har vi i oss og for å få dem fram, er det ofte nødvendig ved et
miljøskifte. Personlig er det ofte på reise jeg har vokst som person og sett
meg selv blomstre fordi møte med ny e mennesker viser meg nye sider av meg
selv.
Jeg har en morsom side og når jeg er morsomme meg, da har
jeg det bra. Morsomme meg innrømmer jeg gladelig at jeg liker. Siden jeg landet
her i India, har morsomme meg vært sterkt representert. Vi har det godt sammen og vi ler mye, selv
når det bare er meg. Ut på tur merket jeg at morsomme meg har vært borte ei
lang stund og desto koseligere er gjensynet. Jeg håper vi holder nær kontakten
framover!
Jeg tror på utenlandsturer og miljøskifte. Mennesker trigger ulike sider av meg og får fram ulike trekk ved min person. Derfor tror jeg alle er tjent med å skifte miljø inni mellom. For å oppleve seg selv i en annen rolle enn den vekjente. Brudd med hverdagsrollen gir rom for vekst og utvikling. Verste scenario er den stakkars personen som tidlig i livet blir satt i en uheldig rolle og senere ikke slipper fra den fordi menneskene rundt ser personen med de samme, snevre øynene som den selv begynner å se seg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)