Reach out

Reach out for the world

through every sense

Colours, music, sex,

wine and incense

The five ladders on

which a man attains

The heights of pleasure

and sensual planes

The innser senses,

hidden in the hearth

Will carry man
to those planes apart

Yet on that journey
expect suffering

And pain that very
ecstasy may bring

To the body while
enriching the soul

And thus enriching
make the body whole

Rumi

Litt for mye indisk filosofi

- Du må kunne vise til noe, skriv en bok eller noe. Før jeg forlot Norge og finansverdenen, for ryggsekk og langtur, var jeg med en fyr fra PR-bransjen og filmet en hel dag. Da jeg sa jeg hadde sagt opp jobben og skulle ut på tur, var hans første reaksjon at jeg hadde fått sparken. Siden det ikke var tilfellet, tipset han meg om å skrive en bok, en blogg eller jobbe frivillig. Norsk næringsliv forventer visstnok at jeg kan vise til noe fra månedene med ryggsekk som bostedet i utlandet. 

Sannheten er at jeg ikke kan vise til noe som helst. Min reise er en indre reise, kombinert med så mye sosial nettverking innen yogamiljøet at jeg inni mellom har mistet meg selv fordi jeg har vært mer sosial enn jeg er skrudd sammen for. Min reise er en reise for å finne tilbake til kjernen av meg. For å finne igjen latteren og gleden ved å leve. For igjen å se verdens om det vakre stedet det også er; fylt av mennesker med humor, varme og ekstremt store hjerter. Og jeg fant det, i større mon enn fantasien tilsa.


Jeg er uendelig takknemlig for disse månedene i verden. Ingenting ble som planlagt før jeg dro. Skader, mennesker og hverdag ga reisen en annen retning. Og nettopp det er hva som har gjort reisen så god. For på turen møtte jeg mennesker som åpnet hjertet mitt, skadene lærte meg noe unikt om meg selv og hverdagen ble annerledes enn jeg forventet, men den ble fylt av latter, glede og erfaringer jeg ikke ville fått noe annet sted. Norsk kontorhverdag kunne ikke gitt meg refleksjonene, samtalene, erfaringene eller menneskene jeg har møtt på denne reisen. Om det gjør meg til «litt for mye indisk filosofi» etter noen medmenneskers smak, så er det ok for meg. For gode, gamle Norge trenger folk som meg, akkurat som de trenger de som brenner sånn for jobben sin at de glemmer sin egen 50-års dag.


Om ei uke sitter jeg på flyet hjem. Jeg håper hverdagen i Norge overrasker like mye som dagene her nede har gjort. Jeg gleder meg til min nye arbeidsgiver velger å satse på meg, når den dagen kommer. For Norge, jeg er snart klar for deg igjen!

Overraskende gavepakke

Læremestere kommer i ulike former. Du trenger ikke engang like dem. Jeg vet, for jeg har erfart at en som trykket på mine sinnaknapper, viste seg å være en døråpner. Fordi begge var nysgjerrige på hva som skjedde mellom oss og møtte hverandre med undring og nysgjerrighet, og en passe stor dose velvilje, fikk vi begge innblikk i en verden vi ikke kjente fra før.

 

- Du er fin som du er, du trenger ikke forandre deg, sa velvillige venner, da jeg opprørt fortalte om møtet med denne mannen som «urimelig» ga meg følelsen av å være for mye. Ærlighet kan såre dypt om en ikke er klar for sannheten. Mottaker når ikke fram med budskapet samme hvor gode intensjonene er. Men ingen er tjent med pjatt heller. Venner som prater en etter munnen og ikke tør utfordre, bidrar ikke til vekst.

 

Vi er alle perfekte på vårt unike vis, men sider av oss kan provosere eller gjøre andre usikre. Det er menneskelig. Ingen er ufeilbar i alles øyne. Ingen er perfekt i alle andres øyne. Vi har sider noen eller flere reagerer på. For å gjøre noe med dem, trenger vi ærlig og kjærlig tilbakemelding om hvordan andre opplever oss. Oftere enn vi tror handler andres oppførsel om dem, og ikke deg eller meg. Om noe som skjer i dem; deres usikkerhet, deres følelser, deres dagsform.

 

Men hvis vi stadig får tilbakemelding på sider av oss selv andre reagerer på eller om andre alltid provoserer oss, da ligger svaret i oss og ikke dem. Løsningen er da å snu speilet mot en selv å se nøye i det, med ærlige og kjærlige øyne. For det er noe vakkert ved det uperfekte. Og for å vokse, må vi tørre å møte oss selv med en åpen dør. Dersom du oppdager svakheten din, husk at det også er din styrke. Ved å akseptere seg selv fult og helt, står en sterkere i møtet med andre mennesker. Du står tryggere rustet i deg. Vi er som trær som slår rot, og når det blåser opp til storm, er røttene våre så grunnet at vi ikke detter over ende.

 

Derfor kjære du, ta vare på møtene. La deg undre over menneskene som trigger dårlige sider i deg, de kan være gavepakke.