I studietida kom gutta jeg studerte med stadig tilbake til et fagbegrep jeg ikke hadde festet meg ved. Positiv angst. Som dem hadde jeg lest om begrepet, men identifiserte meg ikke med det.
Positiv angst viser til følelsen etter at du har klart å snu redsel og frykt til handling. Alle merker det når en skal gjøre noe nytt og ukjent for første gang. Taler. Jobbintervju. Klatre en fjellvegg. Sjekke opp en person en liker. Kroppen oppfører seg ikke slik en ønsker, angsten har fysisk tatt bolig i kroppen.
Men i det øyeblikket du går på scenen, når du ikke kan snu, mestrer vi som regel likevel. Kanskje oppleves til og med ro i øyeblikket, i øyeblikket av ”no return”. En evner å prestere, ofte overraskende mye bedre enn kroppen ga signaler om rett før. Dét er positiv angst. Den handler om å kontrollere frykten. Legge den under seg. Møte den.
For å oppnå våre drømmer, er angsten noe vi må forbi. Ved å stå i det, lærer en seg å snu angst og frykt til noe positivt, nemlig mestring. For gevinsten er mestring, og for å oppnå den, må en leve med usikkerhet og mangel på kontroll. Vi er mange som snur før vi kommer dit. Vi finner en utvei. Søker oss hjem til den trygge havn igjen. Min påstand er at menn generelt er flinkere til å utfordre seg selv og møte frykten enn oss damer.
Vi må ut av den kjente komfortsonen, der alt er trygt og godt. For meg har sommeren 2012 vært en berg- og dalbane i kaos, frykt og mestring. Ikke noe unikt med det. Jeg kjenner flere som daglig kjemper mot uro, frykt eller følelsen av manglende kontroll. Det en vinner ved å stå i det, tørre å gå litt lenger, er ofte magi. Vi må ut av komfortsonen vår for å oppleve magien av mesting.
Angst og frykt er prisen vi betaler for å tørre og oppnå våre drømmer!
Positiv angst viser til følelsen etter at du har klart å snu redsel og frykt til handling. Alle merker det når en skal gjøre noe nytt og ukjent for første gang. Taler. Jobbintervju. Klatre en fjellvegg. Sjekke opp en person en liker. Kroppen oppfører seg ikke slik en ønsker, angsten har fysisk tatt bolig i kroppen.
Men i det øyeblikket du går på scenen, når du ikke kan snu, mestrer vi som regel likevel. Kanskje oppleves til og med ro i øyeblikket, i øyeblikket av ”no return”. En evner å prestere, ofte overraskende mye bedre enn kroppen ga signaler om rett før. Dét er positiv angst. Den handler om å kontrollere frykten. Legge den under seg. Møte den.
For å oppnå våre drømmer, er angsten noe vi må forbi. Ved å stå i det, lærer en seg å snu angst og frykt til noe positivt, nemlig mestring. For gevinsten er mestring, og for å oppnå den, må en leve med usikkerhet og mangel på kontroll. Vi er mange som snur før vi kommer dit. Vi finner en utvei. Søker oss hjem til den trygge havn igjen. Min påstand er at menn generelt er flinkere til å utfordre seg selv og møte frykten enn oss damer.
Vi må ut av den kjente komfortsonen, der alt er trygt og godt. For meg har sommeren 2012 vært en berg- og dalbane i kaos, frykt og mestring. Ikke noe unikt med det. Jeg kjenner flere som daglig kjemper mot uro, frykt eller følelsen av manglende kontroll. Det en vinner ved å stå i det, tørre å gå litt lenger, er ofte magi. Vi må ut av komfortsonen vår for å oppleve magien av mesting.
Angst og frykt er prisen vi betaler for å tørre og oppnå våre drømmer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar