For en del år tilbake, tok jeg en av disse ”test deg sjøl”-testene i Aftenposten. Testen var om selvinnsikt og jeg forsto faktisk ikke svaret jeg fikk. Skåret mitt var elendig. Resultatet påsto jeg hadde liten grad av selvinnsikt og jeg var lite villig til å endre meg. Hvafornoe? Jeg? Jeg som var frøken Åpen og Nysgjerrig. Selvfølgelig disset jeg undersøkelsen. Noen av spørsmålene hadde gått på om jeg aktivt søkte selvutviklingskurs. Som om jeg trengte det. Og hva gir disse selvutviklingskursa oss? Sånn egentlig? Spørsmålene i testen husker jeg ikke, men konklusjonen husker jeg og min reaksjon på hele greia, for det sitter fortsatt i hodet mitt, så resultatet må ha gjort inntrykk.
Mellom da og nå, har det rent mange liter vann i livets elv. Jeg har vokst. Nettopp derfor kan jeg smile varmt av den jeg var den gang da. Hun trengte kjærlighet, som nå. Hun trengte mer kjærlighet den gang da. Hun trengte å bli sett og verdsatt. Da som nå. Hun trengte å vite at hun var god nok!
For hva skjedde årene i mellom? Bildet forandret seg. Tilfeldighetene og mulighetene ga henne en annen sannhet. Et annet bilde. Som om verden sakte og sikkert ble litt klarere, verden ble litt mindre sort-hvitt. Fargene og nyansene kom inn. Ting som hadde vært krise noen år før, var ikke viktig lenger. Ting som hadde engasjert, engasjerte ikke, mens andre ting som aldri hadde betydd noe, ble viktig. Tre år med master i organisasjonspsykologi, fordypning i yoga og oppdagelsen av meditasjon, endret verdensbildet litt etter litt etter litt. Ting begynte å skje, ting bare skjedde; holdninger endret seg, troen ble mindre bastant, forsvarsgarden senket seg og humøret ble mer stabilt. Min verden endret seg mest fra å være styrt av ytre stimuli som venner og øyeblikkets nytelse, til å høre, lytte til, og stole, den indre stemmen.
Med på lasset kom en nysgjerrighet på menneskets muligheter. Hva kan vi egentlig oppnå? Hvilke muligheter har vi i oss selv? Hvordan kan vi få mest ut av hjernen? Finnes det egentlig begrensninger? Og i min verden av vestlig forskning og indisk filosofi, hvor mye er ikke felles? Hva kan vesten lære av gamle tradisjoner? For forskningen viser stadig oftere at det indiske yogier sa for flere tusen år siden, det buddhistiske munker har visst i ”all sin tid”, nemlig at vi må lytte til oss selv. Derfor er jeg her. For å se hva de neste årene byr på av overraskelser!
Mellom da og nå, har det rent mange liter vann i livets elv. Jeg har vokst. Nettopp derfor kan jeg smile varmt av den jeg var den gang da. Hun trengte kjærlighet, som nå. Hun trengte mer kjærlighet den gang da. Hun trengte å bli sett og verdsatt. Da som nå. Hun trengte å vite at hun var god nok!
For hva skjedde årene i mellom? Bildet forandret seg. Tilfeldighetene og mulighetene ga henne en annen sannhet. Et annet bilde. Som om verden sakte og sikkert ble litt klarere, verden ble litt mindre sort-hvitt. Fargene og nyansene kom inn. Ting som hadde vært krise noen år før, var ikke viktig lenger. Ting som hadde engasjert, engasjerte ikke, mens andre ting som aldri hadde betydd noe, ble viktig. Tre år med master i organisasjonspsykologi, fordypning i yoga og oppdagelsen av meditasjon, endret verdensbildet litt etter litt etter litt. Ting begynte å skje, ting bare skjedde; holdninger endret seg, troen ble mindre bastant, forsvarsgarden senket seg og humøret ble mer stabilt. Min verden endret seg mest fra å være styrt av ytre stimuli som venner og øyeblikkets nytelse, til å høre, lytte til, og stole, den indre stemmen.
Med på lasset kom en nysgjerrighet på menneskets muligheter. Hva kan vi egentlig oppnå? Hvilke muligheter har vi i oss selv? Hvordan kan vi få mest ut av hjernen? Finnes det egentlig begrensninger? Og i min verden av vestlig forskning og indisk filosofi, hvor mye er ikke felles? Hva kan vesten lære av gamle tradisjoner? For forskningen viser stadig oftere at det indiske yogier sa for flere tusen år siden, det buddhistiske munker har visst i ”all sin tid”, nemlig at vi må lytte til oss selv. Derfor er jeg her. For å se hva de neste årene byr på av overraskelser!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar